søndag 19. desember 2010

Nittande episode!

«Var det verkeleg nødvendig?» spør Synne irritert.
«Ja, det var det faktisk!» forsvarer Einar.
«Det synes ikkje eg!» protesterer Ingvild, men Niclas avbryt krangelen.
«Folkens, vi har viktigare ting å tenkje på!» seier han. «Det er den nittande desember, og vi veit framleis ikkje kven nissen er! Vi har berre nokre få dagar att!»
«Og så blir det kanskje ikkje ei god jul!» fullfører Ingvild panisk.
Dei spring inn i den andre stova, der nissen sitt og spelar tverrfløyte.
«Mikkel Gaup!» ropar Niclas.
«Harald Eia!» seier Synne.
«Oddvar Brå!» prøvar Ingvild.
«Kaptein Sabeltann!» kvekker Einar.
«MWAHAHAHA!» ler nissen, og dei skjønar at ingen av desse forslaga stemmer heller.
Så opnar soveromsdøra seg, og Nina kjem tuslande ut, medan ho nynnar på noko som liknar litt på Kontroll på Kontinentet. Einar spring ut på kjøkkenet for å hente steikepanna, og blir ståande i døropninga med våpenet sitt heva.
«Kva søren er det du driv med?» spør Nina forfjamsa.

Dei får snart forklart dei siste hendingane for Nina, og at viss ikkje dei klarer å gjette identiteten til nissen innan 24. desember, blir det ikkje nokon god jul. Men då dei fortel ho at alt ho har sagt dei siste ti dagane har vore deler av Kaizerstekstar, kviknar ho til.
«Skarra eg?» spør ho ivrig.
«Som ein Bryning!» bekreftar Ingvild.
«ENDELEG!» jublar ho, og prøvar igjen, men no er emna til å skarre vekke som dogg for sola. «Søren.»
«Kan vi ikkje konsentrere oss om det som er viktig?» protesterer Niclas. «Vi må redde jula! VI MÅ GJETTE, FOLKENS!»
«Pappa?» seier Nina prøvande, og nissen blir sittande og sjå lenge på henne. Så ristar han på hovudet. «Onkel Tom?»
«Darryl?» foreslår Niclas, men ingen av desse forslaga stemmer.
«Då ser eg berre ein utveg,» seier Nina. «Vi må ringe... ein lærar
Dei andre gispar.

Men etter ein og ein halv time har dei framleis ikkje fått tak i nokon.
«No har vi berre eit nummer att,» sukkar Synne. «Og det er Einung.»
«Vi får gjere det i morgon,» seier Ingvild.
«Kvifor det?» spør Einar.
«Fordi Abelen har lagt seg,» kviskrar ho, og peikar på musikaren, som ligg samankrølla framfor omnen.

Kan eit kakk i bakhovudet verkeleg løyse alt? Har Einar for vane å kvekke? Kan Nina verkeleg berre skarre i påverka tilstand? Kor mange lærarar har dei på telefonlistene sine?

Ingen kommentarer: